Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Den som venter...

"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves", sies det. I blant har jeg følt det ordtaket som direkte provoserende. Barn er godt, jeg venter på et barn, men innser jo samtidig at det ikke er noen garanti for at jeg noen gang vil få et barn. Ventingen kan være forgjeves og da er ordtaket helt på trynet.

Så forsto jeg at min tolkning var feil. Ordtaket er sikkert ikke ment å antyde noen garanti. Det betyr bare at HVIS du får det du har ventet på og opplever dette som godt, så vil (selvsagt) ikke ventetiden du har lagt bak deg , lenger fortone seg som forgjeves! Wow - litt av et gullkorn.

Men tilbake til oss som venter - og som KANSKJE venter forgjeves. Hva skjer med oss? Det velger vi vel egentlig selv, men vi befinner oss i en farlig situasjon. Vi risikerer å miste livet, rett og slett, eller i hvert fall deler av det. For selv om det er greit å vente, er det skummelt å sette livet på VENT. Livet er ikke noe du kan utsette, det ruller ufortrødent videre uansett. Du kan bare utsette de dagene du synes det er verd å glede seg over, de dagene du synes inneholder noe meningsfylt. Alt godt i livet er det faktisk veldig lett å utsette...helt til det er for sent.

At en ting er viktigst, betyr jo ikke at alt annet er uviktig, selv om det i blant føles slik. Begynner du å tenke slik, innser du kanskje at du ikke har råd til å kaste bort minuttene som renner av sted mens vi venter. De minuttene du ikke orker eller gidder å bruke til noe, er borte for godt. Stjålet av Tiltaksløsheten.

"Det hjelper ikke", vil noen kanskje si. "Jeg driter i at jeg kaster bort livet mitt, hvis jeg ikke kan få et barn".

Er du en av dem? Vel, du har selvsagt lov til å mene dette. Bare DU vet hva som er riktig for deg, men les resten av dette også, værsåsnill.

Ditt problem er altså at du foreløpig mangler et barn. Samtidig er verden FULL av barn som mangler noen som deg - en voksen som kan hjelpe, passe på og bry seg om dem. Paradoksalt, ikke sant? Tenk om du bare hadde brukt litt av ventetiden på et eneste av disse ensomme, redde, mobbede eller skadde barna som ingen bryr seg om. Tenk for en forskjell det ville gjort for en av dem, hvis det i hvert fall var EN som brydde seg litt om akkurat henne eller ham. Jeg snakker ikke bare om adopsjon eller fosterhjem, men også om mindre forpliktende ting. Hva med å meldt seg som Natteravn eller solgt håndarbeider til inntekt for et fadderbarn? Bare for å ha noe å gjøre mens man venter. Da hadde ikke ventetiden vært helt forgjeves, uansett hvordan ting til slutt ender.

Men det er altså ditt eget valg. Ingen av oss kan velge hvordan livet vårt skal bli, men vi kan velge hva vi skal foreta oss mens vi lever det.

Pappa, 27.03.03

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.