|
Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India

Melvin

|
|
Tilbake til menyen
TidDet kjennes ufattelig lenge siden – 12.02.2002.
Det er ikke mye som ligner når jeg ser ut. Snø i fonner der det den gang var barfrost. Det er ikke mye som ligner når jeg ser inn heller, i mitt eget indre. Jeg innser det når jeg leser min egen historie. Eller rettere sagt Vikorias historie, slik jeg opplevde den. Det er en myte at alle celler i menneskekroppen er byttet ut på sju år. Likevel er det sant at jeg ikke er det samme menneske nå som for sju, åtte år siden.
Jeg var på grava i dag tidlig, med et lys og litt annen pynt. Det er en stund siden sist. Hele steinen var dekket av snø, og det var ingen spor som førte helt fram dit. Slik har det nesten aldri vært før, men nå føles det greit at det var slik.
Om du selv har mistet noen du er glad i, og det ikke er så lenge siden, så tenker du sannsynligvis: Det vil aldri skje meg. Lysene på den graven skal aldri slokke. Stien dit skal alltid være nymåkt. Det tenkte jeg, i mange år. Men nå tenker jeg altså annerledes. Tiden er en mektig kraft.
Pappa, 12.02.10 . Tilbake til menyen
|
|