Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Molto fragile

I går fulgte vi vår kjære Bergens-venninne til graven. En ung kvinne som ble revet bort fra sine kjære i alt for ung alder. Vi satt på Flesland og forsøkte å fordøye dagens sterke inntrykk da meldingen om nok et dødsfall nådde oss. Hjemme i grenda vår hadde en 18 år gammel jente blitt drept i en bilulykke. Det hadde skjedd på morgenen, nesten samtidig med at flyet vårt landet i Bergen.

Jeg kan ikke si at jeg kjente henne selv om grenda vår er liten, men jeg har snakket med foreldrene hennes for ikke lenge siden, og det er heller ikke mange dagene siden jeg så henne. Derfor blir hun også noe mer enn bare enda en tragisk avisoverskrift. Hun blir et virkelig menneske, og jeg merker at hennes død også gjør noe med meg. Selv om jeg ikke kjente henne.

Den første sammenhengende tanken som slår meg, etter at alle "hvorfor", "åh nei" og "så urettferdig" har rast forbi, er hvor ufattelig skjørt livet er. Hvor få centimeter og sekunder som skiller oss fra å ha alt til å ha ingenting. Går det egentlig an å forstå det og FØLE det hele tiden, uten å gå fra forstanden? Går det an å kjenne hvor dyrebart hvert eneste sekund er, uten å bli redusert til en skjelvende og livredd skygge som frykter livet i stedet for å elske det?

Jeg er ofte flau over egen tankeløshet og irritert over andres. Vi sløser med tida og prioriterer ofte uvesentligheter. Jeg har nettopp – igjen! - lovt å bli flinkere til å bruke min tid riktig, men samtidig må man kanskje finne en balanse. Kanskje trenger vi litt tankeløs og ubekymret sløsing med tid for å forbli ved sans og samling?

Livet er jo som en rulett der du ikke kan fjerne gevinst fra brettet. Du kan spille forsiktig og innkassere små og trivelige gevinster eller du kan satse tøft og måke inn noen virkelig store. Gevinstene er det vi til daglig kaller lykke. Du må imidlertid hele tiden satse alt, både gevinsten og det du hadde fra før, på neste spill. Den forsiktige kan kanskje holde seg i spillet litt lenger enn den dristige, men du har ingen garanti. Selv de som bare spiller på svart eller rødt har ikke mer en femti prosents sjanse for å klare seg gjennom neste runde, og summen av det du vinner, summen av lykke som kommer deg til del, kan være like stor på noen få dristige spill som på mange forsiktige.

Det eneste du kan være sikker på, er at før eller siden vil kulen havne på et nummer du ikke har spilt på og da taper du alt. Da er du ute for godt. Jo forresten, det er en regel til. Selv om du ikke kan fjerne gevinst fra bordet, så kan du gi av det du har til andre spillere. Det er helst de spillerne som blir husket. De som raust delte sin lykke med andre så lenge de hadde noe å gi. Min venninne var en slik spiller, og når det er min tur til å ryke ut, så håper jeg at jeg bare har noen få sjetonger på bordet, og at de øvrige forlengst er gitt bort. For hva er vitsen med å la en kjempehaug tilfalle casinoet?


Pappa, 30.09.05

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.