Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Bewildered we STANd

Nå har det skjedd. Referansegruppa for STAN har talt. En ettermiddag for et par uker siden ble jeg oppringt av en meget hyggelig avdelingsoverlege fra fødeavdelingen på Fredrikstad sykehus. Han hadde nettopp mottatt rapporten fra Rikshospitalet. Den var merket Fortrolig og Kun til intern bruk, men han ville likevel ringe og fortelle hva rapporten inneholdt, slik han tidligere hadde lovet. Jeg røper det like godt først som sist – innholdet var ikke kontroversielt eller uventet. Rapporten sa følgende:

CTG og STAN-kurvene viste avvikene tendenser, med lite variabilitet.
Dette kunne tyde på at barnet hadde problemer allerede før vi kom inn.
Disse målingene kunne kanskje dannet grunnlag for en beslutning om å gripe inn med keisersnitt tidligere, men de kunne også tyde på at det var riktig å se det an.
Om keisersnitt på et tidligere tidspunkt hadde hatt betydning for det endelige utfallet i saken, var svært uvisst.

Vi er altså like forvirrede som før. Kunne ting vært gjort annerledes og bedre, eller kunne de ikke? Kanskje finnes det ikke egentlig noe svar. Legen som ringte oppmuntret oss imidlertid til å kontakte Pasientombudet og be om en uavhengig granskning. Kanskje – men fortsatt bare kanskje – kunne det gi oss noen flere svar og mer ro i sjela.

Han advarte imidlertid om at en slik behandling kunne ta tid. Det er vanskelig å finne sakkyndige som vil uttale seg i slike saker, sa han. Ble jeg overrasket? Ikke spesielt nei. For det er jo dette vi har merket hele veien. Folk er ikke lei å uttale seg, så lenge det er ”off the record”, men ingen vil kaste et offisielt og kritisk blikk på en kollegas arbeid, av frykt for at de kan komme i søkelyset ved neste korsvei.

På en måte kan jeg forstå dem. Jeg synes ikke det er morsomt å kritisere kolleger jeg heller. Men saklig og rettferdig kritikk bør folk tåle både å gi og å ta. Åpenhet er i alles langsiktige interesse. Det er bare da vi kan lære og forbedre oss. Åpenhet om alt det rare vi tenker og gjør når vi mister et barn. Åpenhet om alle de vanskelige beslutninger og valg en lege daglig står overfor. Åpenhet om hva vi gjør riktig og hva vi kunne gjort bedre, slik at andre kanskje kan gjøre ting annerledes og bedre enn vi selv har gjort det.

Jeg håper Pasientombudet og Helsetilsynet finner noen som er enig med meg om akkurat det. Vi får kanskje ikke flere klare svar, men så lenge det fortsatt finnes løse tråder som kan nøstes opp, så er ikke historien om Viktoria ferdig skrevet.


Pappa, 01.07.05

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.