heading
placeholder


Svangerskapet
underline
Fødselen
underline
Livet
underline
Begravelsen
underline
Livet uten Viktoria
underline
Bilder
underline
Minner
underline
Gjestebok
underline
Linker
underline
Om oss
underline
Dikt
underline
Awards
underline
India
underline

Melvin
underline


Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010





placeholder
Tilbake til menyen

Forventninger

Det har vært vanskelig å skrive den siste tida. Det skyldes ganske enkelt en voksende følelse av likegyldighet. Hvis jeg bare får luft, mat, litt søvn og ikke ødelegger for mine aller nærmeste, så er jeg i grunnen ”i mål”. Det er ikke lett å si når dette begynte, siden gradvis forandring er vanskelig å oppdage, men det var i helga jeg fikk et bevisst forhold til det.

Da fikk jeg nemlig noen timer med langsom tid. Vi var bedt på hyttetur. Jeg tok ikke med meg ”hjemmelekser”, og dermed ble det litt tid til ettertanke. Jeg satt og så skyene som kom drivende inn sørfra, og klarte ikke komme på en eneste ting som jeg så fram til, ventet på eller gledet/gruet meg til. Jeg visste jo at framtida vil fortsette å komme, like ubønnhørlig som skyene, men det hadde plutselig blitt vanskelig å knytte følelser til den. Jeg hadde ikke lenger noen forventninger! De var helt borte. Det var ingen ålreit erkjennelse. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med meg hjemmelekser likevel. Så lenge man trår vann for harde livet, føles det i hvert fall som bevegelse, selv om man ikke kommer av flekken. Det er først når man holder opp og ser seg rundt, at man oppdager at man ikke har rikket seg en centimeter.

Jeg opplever jo fortsatt følelsen av tilfredshet nå og da, så det er altså ikke all følelse som har gått føyken. ”Nå var det jammen deilig å sitte her i skyggen”, eller ”Det var fint å få unna den jobben der” er imidlertid bare spontane reaksjoner på noe som skjer akkurat der og da. Evnen til å føle noe for framtida er rimelig liten. Om dette er en sorgreaksjon, eller bare et resultat av korte, lyse netter og for lite søvn, er foreløpig uvisst. Den som fortsetter å besøke disse sidene vil sikkert få se.

Selv har jeg i hvert fall lært at langsom tid skal man passe seg for. Det er bare et nytelsesmiddel for lykkelige mennesker. For den som har mistet et barn, kan det være svært ubehagelig.

Pappa, 13.06.03


.
Tilbake til menyen


placeholder
 

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.