Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Mot normalt

Her kommer en kjapp situasjonsrapport fra småbarnsfamilien. Mange lurer kanskje på hvordan Williams ankomst har påvirket oss i forhold til sorgen over Viktoria. Jeg kan bare svare for far i huset, men jeg drister meg til å påstå at virkningen har vært minimal.

Jeg savner fortsatt Viktoria, men Williams fødsel førte ikke til et rush av følelser og flashbacks fra hennes fødsel. Det å kunne reise hjem med et levende barn, har heller ikke gitt meg noen overveldende opplevelse av hva jeg gikk glipp av sist. Og det er ikke sånn at jeg går rundt med et konstant smil om munnen og nynner når William er humørsyk og høylydt, bare fordi jeg tidligere har mistet et barn. Jeg sukker like tungt som alle andre når det bæsjes på stellebordet midt under et bleieskift, og jeg kjenner meg like oppgitt over vedvarende krigshyl når kronglete klær skal tres på sprellende armer og bein.

Kort sagt, jeg innbiller meg at dette nesten er ”unormalt normalt”. Jeg føler at jeg egentlig skulle hatt et litt mer spesielt forhold til rollen som småbarnsfar. Spørsmålet melder seg faktisk: Hva har jeg egentlig lært av mine tidligere erfaringer? Ikke har jeg lært nedtrappingskunsten enda i hvert fall. Nylig ble jeg valgt til et nytt verv i ”Et barn for lite”, selv om jeg hadde lovt meg selv å ikke påta meg mer der i gården. Men det er jo så vanskelig å si nei...

Så sånn er det altså, og hvordan min situasjon er ”mot normalt”, ja det kan kanskje du svare på?


Pappa, 10.03.05

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.