Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Veien fra Stepford

Sist vi var i Stockholm, så vi filmen ”Stepford Wifes”. Kjenner du historien? Om den idylliske landsbyen der mennene har erstattet damene sine med lydige roboter som villig pendler mellom senga og kjøkkenbenken. Paradis, ville sikkert en del mannfolk mene. I hvert fall de som står med et bein eller to i forrige århundre. Et skremmende mareritt, mener jeg, og jeg skal straks komme tilbake til hvorfor. Og det aller mest skremmende, er at verden nesten var sånn for bare noen tiår siden.

Slavene var kanskje ikke så viljeløst underdanige, men det var ikke lett å gjøre opprør heller.
Det var ganske enkelt normen. Mor gjorde alt husarbeidet og far leste avisen. Ta en titt på reklamefilmene fra sekstitallet, så skjønner du hva jeg mener. Smørblide damer som danser rundt mellom skinnende nye kjøkkenmaskiner med skurekosten i en hånd og bolledeigen i den andre. Vi var der, det opplyste Vesten var Stepford for 40 år siden.

Men hva er det jeg jamrer meg for da? Jeg er jo mann. Jeg ville tilhørt herrefolket i Stepford, og lille William ville også ha tilhørt herrefolket. Om ikke for min egen del, så burde jeg vel ønsket meg til Stepford for hans skyld? Så hadde han sluppet unna mye drittjobb og kunne konsentrert seg om en spennende jobb og mye moro sammen med gutta.

Svaret er ganske enkelt. Gutta i Stepford, skjeggete talibanere og alle deres likemenn er nemlig ikke verdens overlegne herskere, slik de forsøker å innbille seg selv og andre. De er snarere pleietrengende og latterlige stakkarer som ville sulte i hjel ved brødboksen og drukne i sin egen dritt hvis ingen vasket for dem. Slik ønsker ikke jeg å være. Jeg vil ikke være avhengig av andre for å klare meg. Jeg vil være trygg på at jeg kan stå på egne bein. Først da har jeg det virkelig bra.

Herskesyken i patriarkalske samfunn springer vel først og fremst ut fra frykt. De tøffe, sterke mennene VET innerst inne at de ikke ville klare seg selv, og derfor er de livredd for å la kvinner få bestemme for mye selv. Jeg er ikke så sabla glad i å stryke skjorter eller vaske do, men jeg ønsker likevel å gjøre det, og jeg ønsker at William skal lære å gjøre det også. For ekte mannfolk kan gjøre ALT, inkludert å lage brun saus fra scratch, bake kaker og betjene en vaskemaskin.

Og en ting til – ekte mannfolk trives best sammen med damer som FÅR gjøre alt. Ta den utdannelsen de vil, satse på yrkeskarriere så mye de ønsker, kle seg som de vil og være sammen med den de vil. Vi ønsker oss likeverdige partnere som gir oss litt utfordringer, for da må vi hele tiden forsøke å utvikle oss selv også. Når jeg ser sånne gamle reklamefilmer (grøss), så slår det meg alltid at det ”perfekte” sekstitallet – og tiden før det - må ha vært gudjammerlig kjedelig! Hvor lå spenningen i en verden der rollene våre var så forhåndsdefinert? Derfor håper jeg at Stepford-holdningene for alltid vil tilhøre fortiden, og at likestillingen vil fortsette. For vi har faktisk enda litt igjen, selv her i Norge...både når det gjelder kvinners og menns rettigheter.


Pappa, 13.11.04

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.