Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Statis-tikk-takk

I går var vi på en ny UL, denne gang hos legen som har fulgt oss helt siden vår første spontanabort. Tre ganger tidligere har han måttet konstatere at svangerskapene våre at opphørt og at spiren Tina har båret på, ikke vil bli det barnet vi har drømt om, i tillegg til at han også tok i mot Viktoria. Vi var nok derfor ganske nervøse alle tre da han startet opp i går.
Men heldigvis – på skjermen dukket det opp et levende lite barn. Omtrent 8 cm fra hode til rumpe og ca 50g tungt, hvis jeg ikke roter med tallene Tina har fortalt meg. Og han (eller hun) lå der og slappet av med hodet ned, vred seg, strakte litt på en arm og et kort øyeblikk så det ut som han (eller hun) sprikte med fingrene på høyre hånd og hilste. Helt utrolig fantastisk deilig.
Når jeg nå skriver han (eller hun), så er det fordi jeg denne gang tror det blir gutt. Tina tror jente – tror jeg. Men statistisk sett er i hvert fall sjansene størst for at jeg har rett. Rundt 51,5% av alle nyfødte er jo gutter.
Men vi kan jo titte på litt annen statistikk også, når vi først er i gang. En av seks svangerskap ender med spontanabort. Av 72000 påbegynte svangerskap blir det altså 60 000 barn og 12 000 spontanaborter. Så i utgangspunktet, tidlig i 2001 befant vi oss blant de 72 000, men havnet blant de 12 000 utover våren. Så svingte lykken vår vei, og vi havnet blant de 10 000 (av 12 000) heldige neste gang. Viktoria ble født, men fire av tusen som føder barn, mister barnet i løpet av første år. Så brått var vi altså en blant 40 lignende skjebner.
Hvis alle disse prøver på nytt, vil 33 (5/6) nå få levende barn, og 7 vil på nytt ende i spontanabort. Vi var blant de syv forrige nyttårsaften, dvs. i slutten av 2002. Hvis disse syv gjør nye forsøk på å bli gravide, må vi for alvor begynne med kommatall for å kunne si hvor mange som antagelig vil lykkes, og hvor mange som vil ende med en ny spontanabort. Fem og fem sjettedeler, eller seks om vi velger å runde opp, vil lykkes og et par (pluss eventuelt en sjettedel) vil oppleve nok en spontanabort.
Vi var det paret våren 2003. Statistisk sett, var vi enestående i Norge, men heller ikke mer. Rekken av - en spontanabort – et vellykket svangerskap – dødsfall – to spontanaborter på rad - er ikke mer spesiell enn at den sannsynligvis ville skjedd med et eller annet par i denne perioden uansett. At det skulle bli akkurat oss, kan kanskje kalles uflaks, men at det ville skje var ikke mer enn man kunne forvente.
Skulle det imidlertid ikke bli noe A4-resultat av dette svangerskapet, men i stedet Downs (1 av tusen), et nytt dødsfall (4 av tusen) eller lignende, da er det lov å snakke om uflaks – tror jeg. For all slik tallkunst er selvsagt bare fanteri. Livet er noe helt annet. Og akkurat nå er det helt topp!


Pappa, 26.08.04

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.