|
Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India

Melvin

|
|
Tilbake til menyen
Leke med dødenForsøker å lese meg i gjennom litt av pensum for førskolelærere i sommer. Skulle vi få flere barn, så kan det jo være greit å vite noe om hvordan en god førskolelærer bør være. Litt fordi man da vet hva man har lov til å forvente av barnehagen, men mest for å kunne være en god "lærer" og far selv.
Har omsider lært at det man tilegner seg av kunnskap om barn ved å lese, ikke skal forsøkes pådyttet andre. I hvert fall ikke så lenge de har barn som lever og jeg ikke har det. Å skrive om det, er imidlertid litt enklere. Da er du som leser, selv litt medskyldig, fordi du aktivt valgte å lese dette.
Det jeg ønsker å fortelle om nå, er kanskje mest relevant for de som har flere barn, og som har mistet et av dem. Omtrent midtveis i Birgitta Olofssons "Lek for livet" fant jeg det. Der sto det at leken er for barn, det samtalen er for voksne. Begge deler har en helsebringende, legende innvirkning på sjelslivet. Voksne finner trøst ved å snakke om sterke opplevelser eller lese om andre som har opplevd lignende. Barn oppnår noe av det samme når de leker. Så om man mister en søster eller bror, burde man kanskje leke med døden? Jeg vet ikke. Dette er like mye et spørsmål som et svar. Har du noen synspunkter på dette, så skriv til meg.
Tanken på å "late som"-leke begravelser og sykehusopphold med tragisk utgang, virker ikke umiddelbart fristende, men kanskje kan det likevel være riktig? Kanskje ville det vært sunt for hypotetiske storesøsken av Viktoria, at de fikk bearbeide de sterke inntrykkene knyttet til hennes fødsel og død gjennom å leke det?
Pappa, 13.07.03 . Tilbake til menyen
|
|