Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Arvegods

Jeg var innom min bestemors leilighet i går, på veien hjem fra kirkegården. Ikke noe sted i verden føler jeg historien mer påtrengende enn der. Møbler og dekketøy, bilder og pyntegjenstander, alt er proppfullt av historie her. Jeg husker mesteparten av det i forbindelse med episoder fra min egen barndom. I tillegg kan jeg lett forestille meg mange av de eldre historiene som også er knyttet til disse gjenstandene.
En liten sølvskje med et inngravert navn, antagelig en dåpsgave, vekker til live en forestilling om den stolthet, forventning og glede som sikkert preget mine besteforeldre den gang de mottok denne presangen. Nesten enda sterkere føles det å se bildene av mine foreldre, besteforeldre og andre slektninger som yngre. Jeg blir stående og stirre på dem og forsøker å finne ut hva de tenkte den gang bildene ble tatt. Hvilke håp og drømmer svirret rundt i hodene deres? Hva trodde de at framtida ville bringe, og hvor mye bommet de i sine gjetninger? Kanskje utviklet livene deres seg også i en helt annen retning enn de hadde regnet med.
Omringet av all historien, får jeg en følelse av å være en liten kvist på et stort tre. I tiår etter tiår har slekten utviklet seg og vokst. Arvestykker og erfaringer har blitt samlet. De har bygget seg opp som årringer og stammen har vokst seg tykk og solid. Uvær og sykdom har vridd og vrengt på noen av greinene, men nye skudd har stadig kommet og utviklet seg til greiner som har vokst oppover og utover. Aller ytterst på en tykk grein, vokser det en liten, spinkel kvist. Sett fra kvistens synsvinkel, er det som om hele det store treet har blitt til bare for å bære denne ene, lille kvisten.
Ser man ekstra nøye etter, så har den lille kvisten et sår i barken, en flenge etter et nytt skudd som har blitt revet vekk. Det skuddet skulle utviklet seg til en ny kvist, men nå er det borte, og det finnes ingen spor av andre skudd. Vil det komme noen, eller er dette veis ende for akkurat denne greinen? Kanskje har alle personene som ser på meg fra bilderammene sine, drømt en drøm som jeg aldri vil hjelpe til med å realisere?


Pappa, 30.03.04

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.